Det blir stadig vanskeligere å komme seg inn i boligmarkedet, særlig for førstegangskjøpere. Unge mennesker uten rike foreldre, er de som sliter mest. Et forbrukslån kan være en av flere løsninger.

Hva er reglene

I Norge er det et krav at du må stille med minimum 15% av kjøpesummen i egenkapital, når du kjøper en bolig. Dersom du ikke har oppsparte midler, kan det bli veldig vanskelig å skaffe pengene. En liten leilighet i Oslo koster gjerne over 2 millioner. 15% av dette blir hele 300 000 kroner, en sum som kan ta lang tid å spare inn.

Prisnivået på boliger andre steder i Norge, kan være noe lavere. Men, i de største byene er nivået ikke så langt unna Oslo. I alle tilfeller må du komme opp med egenkapitalen på et eller annet vis.

De fleste vil være avhengige av å hente inn deler av egenkapitalen flere steder.

Hvordan skaffe egenkapital

En av de beste løsningene for å skaffe seg egenkapital er å spare i BSU. Greier du å spare maksimalbeløpet på 25 000 kroner i året, vil du ha rundt 250 000 kroner til egenkapital i løpet av 8 år. Det krever selvsagt at du tok denne smarte avgjørelsen for lenge siden, og står klar med pengene i dag.

Har du foreldre med økonomien i orden, vil det kunne være en løsning å låne av dem, eller ta opp et lån med sikkerhet i dine foreldres bolig. Ulempen med dette er at foreldrene dine i verste fall kan bli skadelidende, dersom du ikke overholder forpliktelsene ovenfor banken.

Enkelte arbeidsgivere kan også yte lån til de ansatte. Spesielt finnes det gunstige ordninger dersom du er statsansatt. Selv om beløpene neppe er nok til å dekke kravet til egenkapital, vil det kunne hjelpe deg et stykke på veien.

En annen løsning for å dekke hele eller deler av kravet til egenkapital, er å ta opp forbrukslån. Men man skal ikke låne penger av personer som Pål Diskerud eller i gråmarkedet, da må man betale ågerrenter.

Nedbetal forbrukslån først

Forbrukslån kan være både rimelige og dyre. Rentebetingelsene du får, avhenger av din kredittscore. Har du god kredittverdighet, vil enkelte banker tilby en nominell rente helt nede i 7,5%. Dette er dyrt i forhold til dagens rente på boliglån, men svært rimelig når man tar i betraktning at lånet er usikret.

Uansett hvilken rente du eventuelt får på et forbrukslån som skal stå som egenkapital, vil dette sannsynligvis være den mest kostbare delen av finansieringen. Derfor vil det lønne seg å prioritere nedbetalingen av dette lånet først.

Som et eksempel; la oss si du trenger 400 000 til egenkapital, og har 100 000 i BSU, samt låner 50 000 av arbeidsgiveren din. Da gjenstår det 250 000 som må skaffes til veie. Dersom du får et forbrukslån på denne summen (maksimumsbeløpet i dag er 500 000 hos banker som Santander og yA Bank), burde du betale ned dette lånet først, og så raskt som mulig.

Utsett enkelte avdrag

For å klare dette økonomisk, vil du kanskje måtte utsette avdragene på boliglånet du får i banken. De fleste banker vil være åpne for at du for eksempel betaler kun renter i en periode (mens du samtidig betaler raskt ned på forbrukslånet).

Har du studielån fra Lånekassen, vil du normalt få tilsvarende ordning der. Studielånet er det lånet du bør prioritere sist (men aldri misligholde, selvsagt). Lånekassen er som regel veldig imøtekommende når man trenger avdragsfrihet i en periode, og man kan faktisk også søke om rentefritak dersom man er i en vanskelig økonomisk situasjon.